Stikkord

, ,

Mørketiden er her, og det gjør at vi kommer i en helt annen stemning enn vi har hatt i vår- og sommermånedene. Sommerlyset kan vi gi oss hen til. Men høstmørket må vi kjempe imot. For ikke å bli overveldet av mørket, tenner vi våre egne lys på denne tiden. Et bevissthetslys i tankene, og et ytre, fysisk lys i lanternen.

Tidlig om morgenen, og om kvelden innen man går i seng kan man skape en god stemning rundt seg selv og barna, ved å bruke levende lys. Det er noe magisk ved det levende lyset, og det skaper en rolig start og slutt på dagen. Og man får en opplevelse av mørket.

Lanternefest:

Lanternefesten er knyttet til legenden om helgenen St.Martin, og handler om nestekjærlighet. Festen er en tradisjon som feires mange steder i Europa, og er adoptert av Steinerskolene og Steinerbarnehagene også i Norge.

Lanterne, lanterne,

sol og måne, stjerne,

skinne høyt mitt lys….

synger barna. Og nettopp det er det vi også vil. Se lyset i det mørke som nå kommer over oss.

Historien om Martin

En gang for lenge, lenge siden, ble det født en gutt som het Martin. Noen brukte å kalle ham for Morten også, for Martin og Morten er egentlig samme navn.

Faren til Martin var soldat, og han ville at lille Martin også skulle bli soldat og lære å sloss når han ble stor. Men da Martin ble voksen, kjente han at han ikke ville være soldat. Han likte ikke å sloss, og syntes det var bedre å være venner med andre mennesker og gi hjelp til alle som trengte det.

Martin hadde en hest. Den var stor og sterk og kunne løpe raskt, og Martin pleide ofte å ri turer med hesten utenfor byen der han bodde. En dag han skulle ut å ri, var det isende kaldt. Det hadde begynt å bli vinter, bakken var blitt hard, og sølepyttene langs veien var frosset til is. Men Martin hadde en stor, varm kappe på seg, og derfor red han av sted uten å fryse.

Plutselig så han en skitten og lurvete mann midt på veien. Håret hans var bustete, og klærne hans var stygge og fillete. Han så litt skummel ut, og da han rakte fram hånden, lurte Martin på om han burde bli redd eller ikke. Men da han så nærmere etter, oppdaget Martin at mannen hadde alt for lite klær på seg. Mannen frøs så han ristet, og han så tynn, sulten og syk ut. Han så rett på Martin med triste øyne, og med en gammel knirkete stemme sa han: ”Kan du være så snill å gi meg penger til å kjøpe mat for?”  Martin nikket, og begynte å lete etter pengepungen sin. Men så oppdaget han at han ikke hadde med seg noen penger. Da den fattige stakkaren skjønte dette, så han enda tristere ut, og begynte sakte å gå videre bortover veien.

”Vent!” ropte Martin etter ham, ”- du kan få noe annet!” Dermed tok Martin av seg den store, varme kappen sin, og med det skarpe sverdet sitt skar han kappen  rett i to. ”Hver så god!” sa Martin til den fattige mannen. ”Selv om jeg ikke kan gi deg penger, kan du i hvert fall få halvparten av kappen min slik at du slipper å fryse!”

Den fattige mannen ble både forbauset og glad, og takket Martin fordi han hadde delt klærne sine med en kald og fattig stakkar. Martin bare smilte og red videre, men da han snudde seg for å se etter mannen, var mannen blitt borte.

Den natten hadde Martin en rar drøm! Han drømte at den fattige mannen plutselig sto foran ham – men nå så han ikke fattig ut lenger: Han så ren og frisk og mett ut, han hadde på seg den halvparten av kappen som Martin hadde gitt bort. Mannen begynte å snakke, og stemmen hans var ikke lenger gammel og knirkete da han sa: ”Kjære Martin! Av deg kan alle mennesker lære hvordan de kan hjelpe hverandre og dele det de har. Derfor skal mennesker over hele verden få høre historien om Martin!”

Og slik ble det – og nå har du også fått høre hans historie…